Tidligere i sommer lagde vi Oselias «Thekage meget god», og ble glade for å oppdage at den faktisk var meget god. I den anledning synes vi det var morsomt å se om vi fant noen te-relaterte gjenstander som var tilknyttet Eyde-familien som Oselia arbeidet for. Og jammen gjorde vi det!
Den mest staselige av gjenstandene er utvilsomt denne temaskinen (AAM.06720), en samovar, som ble produsert i Moskva mellom 1896 og 1899. Den ble gitt til konsul og skipsreder Samuel Eyde (1819-1902), 9. august 1899. Samuel Eyde var arbeidsgiver for Oselia, sammen med sin kone Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906). Her har vi så flaks at brettet til temaskinen er gravert med noen opplysninger om når, av hvem, og hvorfor Eyde fikk denne som gave:
«TAG VARME OENSKER NYS TILEGNET DIN OTTI AARETS FÖDSELSDAG, MED SAMME FØLELSER OMHEGNET DIN FEMTI AARETS BRUDEDAG. – HANS SMITH»
Samovar skal ha blitt oppfunnet i Russland, og ordet kommer fra det russiske ordet for selvkoker. Disse temaskinene ble oppfunnet på 1700-tallet, og på 1800-tallet var de å finne i nesten alle russiske hjem. Tedrikking ble et slags hjemlig ritual, og samovaren var en prydgjenstand som stod fremme. Men samovaren fant tydeligvis sin vei til Norge også. Et enkelt søk på Digitalt museum får fram 172 samovarer i norske museer, og i KUBENs samling har vi seks stykker totalt.
En samovar er en vannvarmer som ofte er urneformet, bestående av kobber, messing eller sølv. KUBENs samovar er i messing. I midten av samovaren skal det være et rør man fyller med trekull, eller kongler, som man fyrer opp. Vår samovar har dessverre mistet røret sitt. Når kullet brenner, varmes vannet i samovaren opp. For bedre trekk i fyringsfasen, monteres det på en pipe på toppen, som fjernes etter fyringen. Vår samovar kommer også med en dryppskål og et brett.
Det var vanlig at man hadde en liten tekanne på toppen av samovaren, med veldig sterk te. Når man så ville ha te, tok man litt av den sterke teen i koppen, og fylte på med varmt vann fra samovaren. Men man kunne også fylle vannet direkte i tekanner, og bruke samovaren på den måten. Uansett var samovaren en pen måte å servere te på.
Eydes samovar er også merket med et firmamerker. Med det moderne hjelpemiddelet «bildesøk på Google», fant jeg frem til hvilket firma det dreide seg om, nemlig moskvafirmaet «Alenchikov og Zimin», som ble grunnlagt i 1880. De var en stor produsent av samovarer, og hadde ulike populære modeller. Det var vanlig at de ulike samovarfabrikkene utviklet sine egne modeller.
Men det finnes andre måter å brygge seg en kopp te på også. Familien til konsul og skipsreder Christian Samuel Eyde (1850 – 1931), sønn til samovarens eier, virker å ha vært en teglad familie. Hele tre tetraktere og en tekanne med varmestativ har vi fått fra denne familien:
Denne hvite tetrakteren i porselen, er antatt å være fra ca. 1880-1900. Trakteren er umerket. Dette er en vanlig modell fra denne tiden.
Neste tetrakter er fra samme tid og kan ved første øyekast se lik ut som den forrige. Men her er hullmønsteret mer forseggjort i et hjerteformet mønster.
Denne trakteren i porselen er krusformet (AAM.05822), med hull i bunnen som danner et stjernemønster. Den er registrert inn som en tetrakter, men jeg har sett lignende omtalt som kaffetrakter – så mulig denne har blitt brukt til begge deler. En litt mer uvanlig modell, enn de to foregående trakterne.
For å holde tevannet varmt, hadde samme familie også en praktisk tekanne med tilhørende varmestativ. Nederst i basen putter man inn et tent lys, eller annen varmekilde, som skal holde tevannet varmt. Den er av porselen, og er antatt å være produsert av Rörstrand. Dette er en vanlig modell fra slutten av 1800-tallet, og godt ut på 1900-tallet.
Ja, da er det kanskje på tide å brygge seg en kopp te?
Litteratur:
- – https://snl.no/samovar
– Østby, Jon Birger. »Nomenklatur for drikkestell». Utg. Norske kunst- og kulturhistoriske museer. Oslo. 1983.
– Polak, Ada. »Antikvitetsboken». Utg. Aschehoug. Oslo. 1975.
– Schmidt, Henrikka Høegh. »Veiledningsbok for Tjenestepiker og unge Husmødre». Utg. Grøndahl. Oslo. 1912
– »Skatter fra Kreml». Utg. Kunstindustrimuseet. Oslo. 2001.
– When Ready, the Samovar is Always Inviting (kirmuseum.ru) - – https://www.samovarmuseum.ru/en/structure-of-the-samovar/
