Høsten er her for alvor og kanskje du har lagt merke til at i år bugner det ekstra mye av frukt og bær i hager rundt om kring. Mange er flinke til å høste og bruke, men det er også utallige kilo frukt og bær som henger og råtner vekk. Når man bikker oktober begynner pærene å bli klare, og mange av sortene kan høstes helt til november. Det er ikke så ofte man kommer over pæretrær, så vi ble ekstra glade da vi fikk muligheten til å forbarmet oss over et par enorme pæretrær i en gammel hage, til stor glede for hageeieren. Vi tenkte nemlig også at det kunne være spennende å teste ut Oselias hermetiske pærer. Det kan jo bli en god dessert til den årlige julelunsjen, om det blir vellykket da.
Dette er jo egentlig kun en oppskrift på en sukkerlake og en anvisning på hvordan bærene skal behandles. Som dere ser kan den også brukes om du vil hermetisere kirsebær, plommer og bringebær også. Denne sukkerlaken er veldig søt. 2 kg sukker skal kokes opp i 1 liter vann. Vi har skult litt til andre oppskrifter og ser at mengdeforholdet nærmest er stikk motsatt, f. eks 400 gram sukker til en liter vann. Noen steder kun 150 – 200 gram sukker pr. liter vann. Vi undrer oss jo derfor litt over hvorfor Oselias har brukt 3 -4 ganger så mye sukker, og valgte å redusere mengden sukker til 1 kg sukker i 1 liter vann. Det ble mer enn søtt nok. Når laken er kokt opp skal den avkjøles.
Vi skrelte pærene, fjernet kjernen og delte dem i passelige biter. Det er to ulike sorter, men vi vet ikke hvilken sorter det er. Den ene sorten er litt syrlige, og litt kornete i fruktkjøttet. De er ganske små og litt gulaktige med en ganske karakteristisk pæreform. Den andre sorten er større og litt mer klumpete i formen. Smak og konsistens minner mer om de man får kjøpt i butikken. De er grønne i fargen, og litt blanke i skallet og de er søte og gode.
Når man skal hermetisere er det viktig at glassene man skal bruke er sterile slik at det ikke kommer bakterier oppi glassene. Da vil det begynne å mugne eller gjære. Det har vi vært borti tidligere en gang da vi skulle sylte gresskar.
Oselia sier ingenting om hvor lenge de bør stå før man kan spise de, men vi satser på å servere disse til dessert på vår årlige julelunsj for kollegaer i midten av desember.
Alle foto: Monika Kurszus Håland
