Av og til får vi hjelp på kjøkkenet og det er ekstra hyggelig når noen av hjelperne vender tilbake. Lydia og Wiebke har besøkt oss tidligere og brynt seg på Oselias retter. Denne gangen utfordret vi de med noen spennende retter fra en kokebok av litt nyere dato, deriblant en Othello-salat fra Nicoline Christiansens kokebok. Othello-salat er en “gammel klassiker” fra norsk selskapsmat som definitivt kan hentes frem igjen og få nytt liv på sommerens matbord.
Retten har en litt uklar opprinnelse, men vi vet at den begynte å dukke opp i norske kokebøker og på selskapsmenyer på 1950- og 60-tallet da mer kontinentale og “eksklusive” retter ble populære. Navnet Othello kommer mest sannsynlig fra Shakespeares kjente skuespill med samme navn. På den tiden var det ganske vanlig å gi retter litt dramatiske eller utenlandske navn for å gjøre dem mer spennende. Denne retten er veldig enkel, med få ingredienser; tomat, løk og rogn. Selv om kommersiell dyrking av tomater i drivhus økte i etterkrigsårene da man utviklet bedre teknologi for klimastyring, ble fortsatt tomat og rogn regnet som delikatesser. Rogn ble nok brukt for å gi et lite snev av luksus, og salaten ble raskt en “standardsalat” på koldtbord og i selskapsmenyer sammen med Waldorfsalat og Italiensk salat
I denne oppskriften skal man bruke 9 passelig store tomater. De shules ut med en kniv og en skje. Man må være litt forsiktig slik at man ikke ødelegger tomaten. Tomatinnholdet ble hakket i små biter. Deretter finhakkes en halv løk. Jentene valgte å bruke rødløk da den er litt mildere i smaken når den skal brukes rå. Det var mye væske i tomatkjøttet så de silte dette av før de blandet det med løken og smakte til med salt og pepper. Blandingen ble fylt i tomatene. og toppet med en liten teskje majones. Vi brukte en litt syrlig majones. Til slutt la de på en liten dæsj med ørretrogn og litt persille til pynt.
Som nevnt ble dette en svært populær rett i etterkrigstiden og en av dem som virkelig så potensialet i de nye mattrendene var svensken John Blomqvist. Han var utdannet bartender og jobbet mange år i restaurantmiljøet i både Sverige og Norge. I 1950 ga han ut En bok om cocktails, salater og dressinger for å imøtekomme den økte etterspørselen etter både cocktails og trendy salater. Boken inneholder en stor samling cocktailoppskrifter, både internasjonale klassikere og tidstypiske drinker som var populære på 40- og 50-tallet. Blomqvist tok også med menyer, småretter, salater og forslag til hvordan man kunne sette sammen et selskap med både drikke og enkel mat.
Her finner vi selvsagt Othello-salat og andre “festlige” salater og retter, som skulle passe til drinkservering og koldtbord. Matstilen, om vi kan kalle den det, er tydelig preget av etterkrigstidens smak: mye majones/rømme, litt syrlige dressinger, fargerik pynt (rogn, paprika, sitron osv.), og selvsagt drinkoppskrifter som gin-baserte cocktails, punsjer og longdrinks.
Boken fikk stor betydning i Skandinavia fordi den bidro til å profesjonalisere bartenderyrket og gjorde cocktailkunnskap mer tilgjengelig, omtrent på samme måte som Henriette Schønberg Erken gjorde med norsk husmannskost i sin tid, bare i en mer “kontinental” og selskapsrettet retning. Othello-salaten er en enkel og gøy rett som garantert får oppmerksomhet på et hvilket som helst koldtbord også i dag. Skulle du også ha lyst å overraske gjestene dine med en oyster eller eagle cocktail, imponere med en Catawba cobbler eller en egg gin punsj mens gjestene dine spiser en Alligator pære-salat, finner du disse og en haug med andre kule oppskrifter i boken i nasjonalbiblioteket sitt digitale bibliotek.
Kilder: Store norske leksikon, Nasjonalbiblioteket.
Matbildene i dette innlegget er tatt av Lydia Schulstad.
