Browsing Category

Arkivene forteller

Arkivene forteller

Vichys varme kilder

23. april 2021

I århundrer har mennesker søkt til varme kilder i troen på at disse har helbredende kraft. Ved byen Vichy i Frankrike, finnes slike kilder som er skapt av en tidligere aktiv vulkan i fjellregionen Massif Central. De varme kildene i Vichy har vært kjent helt siden romertiden, men byen fikk sitt gjennombrudd som kursted i siste halvdel av 1800-tallet. På denne tiden besøkte Christian Eyde og hans kone Augusta byen.

Les mer …
Arkivene forteller

Kvinnestoff i avisene

1. mars 2021

Oppskriftene til Oselia kan fortelle oss mye om matkultur og råvarer, men flere av oppskriftene gir oss også små hint om andre sider ved samfunnet på Oselias tid. Vi har tidligere skrevet om hvordan de gamle kokebøkene vi har i samlingen vår på KUBEN vitner om en omfattende delingskultur, til tross for at det hverken var TV, radio eller internett på Oselias tid. Men, en av oppskriftene til Oselia vitner også om en annen interssant side ved samfunnet på Oselias tid, nemlig kvinners innpass i datidens store medie, avisen. Ved siden en oppskrift på Sandkaker står det nemlig ….efter Kristianiaposten.

Les mer …
Arkivene forteller

Julestemning i byen

18. desember 2020

Julepyntede sørlandsbyer, julebukker og juletregang er noen av motivene blant julebildene i Kubens fotosamling. I år ser det ikke ut til Arendal by blir dekket av hvit snø, men julegrana er tent og lyser gjennom de regnfulle kveldene!

Les mer …
Arkivene forteller

Marianne Sørensens ertesuppe

5. november 2020

Vi har tatt en titt på oppskrifter med erter i de andre kokebøkene i samlingene på Kuben. Det er ikke mange oppskrifter vi har funnet, men Marianne Sørensen har en oppskrift som hun selv mente ville falle i smak hos selv den største erteskeptiker.

Les mer …
Arkivene forteller

Sophie Eydes bilder

27. mars 2020

I 2017 oppdaget fotoarkivar ved Kuben Hannele Fors, et metallskrin godt gjemt bakerst i en hylle i fotomagasinet. Inne i skrinet fant hun gamle pakker med glassplatenegativer. Bildene var antageligvis tatt på begynnelsen av 1900-tallet, men manglet opplysninger om motiv og sted.

Les mer …
Arkivene forteller

…ærlighet varer lengst…

3. mars 2020

Dette skrev Samuel Eyde i et brev til sønnen Sam Eyde 27. oktober 1880.

Sam Eyde, Elina og Samuel Eydes yngste sønn var på det tidspunktet elev ved Gjertsens privatskole i Kristiania og hadde innrømmet juksing.

Les mer …
Arkivene forteller

Julehefter

13. desember 2019

De aller fleste av oss har et sterkt forhold til julens tradisjoner, og i mange tilfeller handler dette om mat, pynt og ritualer. Men, for mange blir det virkelig ikke jul før de har kost seg med et av de mange juleheftene som finnes i butikkene nå før jul. Dette er hverken en ny, eller en norsk tradisjon. Den har røtter tilbake til Oselias tid og i boksamlingen på Kuben finnes en vakker samling med ulike typer julehefter fra årene 1889 og frem til 1970-tallet.

Det aller eldste julehefte som kom ut i Norge er fra Drammen og kom ut i 1817. Heftet hadde tittelen Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og drikkeviser ved norske forfattere. På Kuben har vi 12 utgaver av juleheftet Juleroser som var det første juleheftet i Norden, og som ble utgitt første gang i 1881. Det var den danske forleggeren Ernst Bojesen som fikk ideen fra det franske juleheftet Paris Murice som ble utgitt i 1879 av franske forfattere og kunstnere. Fra 1885 hadde Juleroser egne redaktører fra Danmark, Sverige og Norge.

Et av formålene ved juleheftet var å presentere kjente norske forfattere og kunstnere gjennom tekster og flotte illustrasjoner. Det var svært ettertraktet å få både historier og illustrasjoner på trykk i juleheftet, det var nemlig en godt betalt jobb. Kjente forfattere som sendte inn bidrag til juleheftene var Jonas Lie, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Gabriel Scott og Henrik Ibsen for å nevne noen. Kjente kunstnere som illustrerte juleheftene var for eksempel Hans Gude og Louis Moe.

Juleroser siktet seg inn på en voksen målgruppe. Det første norske juleheftet for barn kom i allerede 1845 og het Julegaven for barnlige sind. På slutten av 1800-tallet lagde også Ernst Bojesen Børnenes julehefte. I 1895 kom det norske Juleheftet Barnas juleroser, der blant annet forfatteren Gabriel Scott fra Arendal var redaktør en periode.

Selv om juleheftene ble utgitt før jul hvert år, skrev forfatterne lite om jul! De skrev i hovedsak historier om vinteren, men de skrev også historier fra høsten og sommerviser. Historier om syke barn, mennesker på dødsleie og hjemvendte sønner går også igjen. Målet var å presentere god litteratur uansett tema.

Frem mot århundreskiftet dukket flere julehefter opp som f.eks; Julaften, Julehelg, Jul I norge, jul og juleglæde. Juleheftene ble veldig populære i de norske hjem. Fra 1881 og frem til 1905 økte oppslagstallene fra 10000 til 52800. Juleheftenes format var ofte A3, de har vakre omslag og tittelblad, og mange av de ble lenge illustrert av kjente norske kunstnere.

I dag er det fleste juleheftene tegneserier og for mange er det noe som hører med for å komme i den rette julestemningen. Flere av de gamle juleheftene finnes i samlingene på Kuben og på vår publikumsåpne lesesal kan man lese i de flotte heftene.

Kilder: Brit Østerud i Nytt om gammelt: De første juleheftene

Wikipedia