Dette skrev Samuel Eyde i et brev til sønnen Sam Eyde 27. oktober 1880.
Sam Eyde, Elina og Samuel Eydes yngste sønn var på det tidspunktet elev ved Gjertsens privatskole i Kristiania og hadde innrømmet juksing.
Les mer …Dette skrev Samuel Eyde i et brev til sønnen Sam Eyde 27. oktober 1880.
Sam Eyde, Elina og Samuel Eydes yngste sønn var på det tidspunktet elev ved Gjertsens privatskole i Kristiania og hadde innrømmet juksing.
Les mer …De aller fleste av oss har et sterkt forhold til julens tradisjoner, og i mange tilfeller handler dette om mat, pynt og ritualer. Men, for mange blir det virkelig ikke jul før de har kost seg med et av de mange juleheftene som finnes i butikkene nå før jul. Dette er hverken en ny, eller en norsk tradisjon. Den har røtter tilbake til Oselias tid og i boksamlingen på Kuben finnes en vakker samling med ulike typer julehefter fra årene 1889 og frem til 1970-tallet.
Det aller eldste julehefte som kom ut i Norge er fra Drammen og kom ut i 1817. Heftet hadde tittelen Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og drikkeviser ved norske forfattere. På Kuben har vi 12 utgaver av juleheftet Juleroser som var det første juleheftet i Norden, og som ble utgitt første gang i 1881. Det var den danske forleggeren Ernst Bojesen som fikk ideen fra det franske juleheftet Paris Murice som ble utgitt i 1879 av franske forfattere og kunstnere. Fra 1885 hadde Juleroser egne redaktører fra Danmark, Sverige og Norge.
Et av formålene ved juleheftet var å presentere kjente norske forfattere og kunstnere gjennom tekster og flotte illustrasjoner. Det var svært ettertraktet å få både historier og illustrasjoner på trykk i juleheftet, det var nemlig en godt betalt jobb. Kjente forfattere som sendte inn bidrag til juleheftene var Jonas Lie, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Gabriel Scott og Henrik Ibsen for å nevne noen. Kjente kunstnere som illustrerte juleheftene var for eksempel Hans Gude og Louis Moe.
Juleroser siktet seg inn på en voksen målgruppe. Det første norske juleheftet for barn kom i allerede 1845 og het Julegaven for barnlige sind. På slutten av 1800-tallet lagde også Ernst Bojesen Børnenes julehefte. I 1895 kom det norske Juleheftet Barnas juleroser, der blant annet forfatteren Gabriel Scott fra Arendal var redaktør en periode.
Selv om juleheftene ble utgitt før jul hvert år, skrev forfatterne lite om jul! De skrev i hovedsak historier om vinteren, men de skrev også historier fra høsten og sommerviser. Historier om syke barn, mennesker på dødsleie og hjemvendte sønner går også igjen. Målet var å presentere god litteratur uansett tema.
Frem mot århundreskiftet dukket flere julehefter opp som f.eks; Julaften, Julehelg, Jul I norge, jul og juleglæde. Juleheftene ble veldig populære i de norske hjem. Fra 1881 og frem til 1905 økte oppslagstallene fra 10000 til 52800. Juleheftenes format var ofte A3, de har vakre omslag og tittelblad, og mange av de ble lenge illustrert av kjente norske kunstnere.
I dag er det fleste juleheftene tegneserier og for mange er det noe som hører med for å komme i den rette julestemningen. Flere av de gamle juleheftene finnes i samlingene på Kuben og på vår publikumsåpne lesesal kan man lese i de flotte heftene.
Kilder: Brit Østerud i Nytt om gammelt: De første juleheftene
Wikipedia
Oselias arbeidsgiver Samuel Eyde var tysk konsul i Arendal fra 1875 til 1893. Som tysk konsul var han Tysklands representant i byen. Etter den fransk-prøyssiske krig 1870-71 gjennomgikk den tyske marinen en omfattende opprustning, noe som blant annet førte til at tyske krigsskip ofte besøkte Arendal, og som tysk konsul var det Samuel Eydes oppgave å varte opp de tyske offiserene.
Les mer …Helt siden vi startet denne bloggen i 2014, har vi studert og lagd mange av Oselias oppskrifter. Men innimellom har vi sett på andre kokebøker i samlingene på Kuben. Kokebøkene som er bevart er først og fremst kokebøkene til husfruer fra borgerskapet i Arendal.
Les mer …Badesesesongen står for tur, men det er kanskje ikke så mange av oss som oppsøker et badehus når vi ønsker å kjøle oss ned en deilig varm sommerdag. Vi vet ikke hvor vanlig det var å bade fra holmer og skjær, eller stranden for den saks skyld. Men, vi vet at det i siste halvdel av 1800-tallet ble etablert flere badehus rundt om i landet.
Les mer …Det er ingen tvil om at hele Agderkysten i lang lang tid har hatt kontakt med andre land og kulturer. På 1700- og 1800- tallet ble kontaktflaten ytterligere utvidet. Toll – og skipsanløpslister fra Agder og resten av landet er tydelige bevis på at impulsene utenfra etterhvert ble mange og sterke. Disse impulsene preget både uthavner og kystbyer. Gjennom skipsfarten fikk kystsamfunnene nye impulser direkte fra alle verdensdeler. Påvirkning utenfra kom også med utenlandske håndverkere. Det var nye kunnskaper, nye tanker, fremmede skikker og nye varer.
Les mer …Da Oselia jobbet hos familien Eyde var byen full av alle mulige butikker og spesialforretninger. Man kunne kjøpe deilige oster og fersk frukt, vin, sjokolade og tobakk. Klær, utstyr til hus og hjem, jernvareartikler og tekstiler. Det var bakerier, bokhandlere, smeder, skomakere og ikke minst slaktere. Les mer …
I de to siste innleggene på bloggen har dere lest om sylting ved bruk av blader fra både busker og trær, og hvorfor disse bladene ble brukt i konserveringen. I denne sammenhengen benytter vi anledningen til å vise frem noen vakre illustrasjoner fra tre bøker som finnes i KUBENS biblioteket, samt fra det betydelige bokverket Flora Danica. Les mer …
I mai i år lagde vi i Oselias kokebok frøken Bøckmanns Vannbakkels. Vi har tidligere skrevet om at damene i Elina Eydes omgangskrets delte oppskrifter med hverandre, og at flere av oppskriftene i Oselias kokebok har et kvinnenavn knyttet til oppskriften. En av disse oppskriftene er altså frøken Bøckmanns vannbakkels. Men, hvem var så denne frøken Bøckmann? Les mer …
Så tidlig som i 1839 fikk Arendal sitt eget bryggeri, som opprinnelig het Kittilsbugt Bryggeri. Det ble laget og solgt flaskeøl og skibsøl. I 1846 begynte produksjonen av undergjæret bayersk øl. Ølet ble priset pr. Pot (ca 0,96 l). Les mer …