Med nærhet til havet er det ikke rart at kokeboken til Oselia inneholder mange oppskrifter med fisk og skalldyr, deriblant fiskeruletter. Sjømat har hatt stor betydning langs hele Agderkysten, både i folks kosthold, men også som viktige eksportvarer. Fiskesorter som helleflyndre, torsk, breiflabb, hyse, lyr, sei og lange er noen av fiskeslagene man finner utenfor Agderkysten. De har hørt med i det tradisjonelle kostholdet, også Oslelias.
Les videre …
Badesesesongen står for tur, men det er kanskje ikke så mange av oss som oppsøker et badehus når vi ønsker å kjøle oss ned en deilig varm sommerdag. Vi vet ikke hvor vanlig det var å bade fra holmer og skjær, eller stranden for den saks skyld. Men, vi vet at det i siste halvdel av 1800-tallet ble etablert flere badehus rundt om i landet.
Les videre …
I oppskriftssamlingen til Oselia er det mange kakeoppskrifter. Mange av dem ser forbausende like ut med tanke på ingredienser og fremgangsmåte og flere av dem har navn som ikke sier så mye om hvilken type kake det er, som Offiserskake, Telegrafkake, Tekake og Amerikansk kake. Andre har navn som i hvert fall sier noe om en ingrediens eller to som Eggehvitekake, Honningkake eller Natronkake. Lincolnkake derimot har et historisk sus over seg som vi umiddelbart fikk lyst til å se litt nærmere på.
Les videre …
I Oselias kokebok finner vi oppskrifter på flere typer saus. Et eksempel er denne hollandske sausen, som minner veldig om Bearnaisesausen vi kjenner i dag. Men hva serverte man sausen i på Oselias tid? Vi har vært nede i KUBENs gjenstandsmagasin og funnet frem et sausenebb fra rundt midten av 1800-tallet.
Les videre …
I dag er det den store vaffeldagen og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men du lurer kanskje på hva det har med vafler å gjøre?
Les videre …
Denne uken har vi laget Hollandske saus. Vi tenkte først at dette måtte være den samme sausen vi i dag kaller for Hollandaise, men det skulle vise seg at det var én vesentlig forskjell.
Les videre …
Det er ingen tvil om at hele Agderkysten i lang lang tid har hatt kontakt med andre land og kulturer. På 1700- og 1800- tallet ble kontaktflaten ytterligere utvidet. Toll – og skipsanløpslister fra Agder og resten av landet er tydelige bevis på at impulsene utenfra etterhvert ble mange og sterke. Disse impulsene preget både uthavner og kystbyer. Gjennom skipsfarten fikk kystsamfunnene nye impulser direkte fra alle verdensdeler. Påvirkning utenfra kom også med utenlandske håndverkere. Det var nye kunnskaper, nye tanker, fremmede skikker og nye varer.
Les videre …
«En pølse skal serveres med føl’se’», synges det i den danske filmen Ballade på Bullerborg (1959). (Det er ikke bare i Norge vi sliter med å finne et ord som rimer med pølse). Men før en pølse kan serveres må den tilberedes. Og det er da dette lille hjelpemiddelet kommer til sin rett: pølsehornet.
Les videre …
De fleste av oss liker pølser, og i dag finnes det et stort utvalg av forskjellige typer pølser hos både slaktere og i matvarebutikkene. Men pølser fylt med risgrøt, mandler, rosiner, egg og smør, er for de fleste en ukjent variant.
I oppskriftsboken til Oselia ble vi svært nysgjerrige på en oppskrift på nettopp slike pølser, som hun kalte Risengryns Pylser. Selv har vi aldri vært borti lignende og dette er absolutt noe av det merkeligste vi har lagd fra Oselias kokebok. Vi undrer oss veldig over hvorfor hun i all verden tok seg bryet med å fylle pølsetarmer med grøt, rosiner, egg, smør og mandler?
Les videre …
Hvorfor lagde Napoleons egen kokk en eksklusiv dessert til ære for den russiske greven Karl Robert von Nesselrode når Russland var en av Frankrikes fiender under Napoleonskrigene?
Les videre …
