For mange er jordbær sommerens bærfavoritt nummer en. De deilige, søte bærene er like gode naturell med sukker og fløte, som most eller syltet, i kaker, desserter eller is. Ja, det er vel egentlig bare fantasien som setter grenser for hva jordbær kan brukes til, og kombineres med. I dag får vi jordbær året rundt, men det er vel få belgiske bær som kan måle seg med de norske jordbærene. Men, var jordbær vanlig på Oselias tid? Les mer …
Nå som juni er over er det offisielt sommer, og selv om været tidvis har vært av den kjøligere sorten så er sommerens råvarer på plass i butikkhyllene og på torvene, og de byr på den ene smaksbomben etter den andre. Etter en nærmere titt i kokeboken på jakt etter oppskrifter med sommerlige ingredienser, ble vi glade da vi skjønte at her er det nok å ta av. I kokeboken finnes det nemlig mange spennende retter som passer nå som kjøkkenhager bogner av friske urter, grønnsaker og etter hvert friske bær og frukter. Hver uke hele sommeren vil vi derfor presentere spennende sommerretter fra kokeboken. Les mer …
Det levner ingen tvil om at det er èn råvare Oselia definitivt hadde god tilgang på, og det er egg. Mange av dessertene og kakene inneholder forbausende mange egg, og denne ukens dessert er intet unntak. I mai måned står det nok mange deilige desserter på de festpyntede bord, og hva er vel et dessertbord uten en klassiker som karamellpudding. Les mer …
Mange har etterlyst desserter og kaker som inneholder sjokolade. Dette var antakeligvis en ingrediens det hverken var vanlig å bruke eller lett å få tak i, men sjokolade som sådan er slettes ikke en ny ting. Sjokolade i fast form slik vi spiser den, er imidlertid et forholdsvis moderne produkt, utviklet i Europa på slutten av 1800-tallet.
Torsdag 12. mars kl 17.30 inviterte Sam Eyde videregående skole, i samarbeid med KUBEN til gourmetkveld med historisk sus. Der ble det servert en 4 retters meny hentet fra Oselias kokebok. Alle gjester fikk en smakebit av det som ble servert hos en av Arendals rikeste familier på 1800-tallet. I tilegg til en matopplevelse utenom det vanlige, fikk gjestene også en presentasjon av Oselia, tiden hun levde i og om hvordan bloggen ble til! Les mer …
Appelsin var opplagt en sesongvare på Oselias tid, og etter en nærmere titt i aviser fra 1880-årene er det tydelig at appelsiner var tilgjengelig i utvalgte butikker nettopp i februar. Det er mulig at appelsinene ble videreforedlet til marmelade eller hermetisert, men det er også nærliggende å tro at appelsinenes lange ferd mot det kalde nord, gikk utover den eksotiske fruktens holdbarhet, og at de brukte den med en gang den ble kjøpt. Dette var nok også en dyr frukt. I Oselias kokebok finner vi to oppskrifter med appelsin som ingrediens; apelsingelé og Kald apelsin Budding. Les mer …
Oselia bruker krydder i mange av kakeoppskriftene sine. Hun hadde altså tilgang på en rekke ulike kryddertyper og vi finner mange av de samme kryddertypene i våre egne kjøkkenskap i dag. Oselia bruker blant annet kanel, nellik, vaniljestang, kardemomme, pepper, ingefær og muskat. I tillegg er sitron og sitronskall mye brukt som smakselementer, samt mandler, korinter og rosiner.
Handel med krydder har lange tradisjoner. Denne handelen kan blant annet knyttes til navn som Les mer …
Denne uken får dere oppskriften på en grønn ertesuppe med ferske grønne erter. Suppe er en tradisjonsrik rett og i dag er det fortsatt en god kilde til næring og gode matopplevelser. I Oselias kokebok er det et stort utvalg av supper, både til middag og dessert. Det spenner fra enkle supper med få ingredienser til mer fyldige supper med friske urter og sesongbetonte råvarer. Blant oppskriftene hennes finnes sellerisuppe, fuglesuppe, rekesuppe, hummersuppe, hermetisk Julienne suppe, falsk skilpaddesuppe og mange, mange flere.
Supper kan være enkle og magre, tidkrevende å lage eller gjort i en fei. Supper blir så gode som de ingrediensene du velger å tilsette. Rester er ofte et godt utgangspunkt, men en suppe kokt på friske råvarer vil naturligvis gi mer smak.
Råvarene til en suppe er vanligvis en væske – vann, kraft, melk eller saft, samt kjøtt, fisk, grønnsaker og krydder. Det er ofte råvarene som gir suppen smak og navn. Supper kan fungere som forrett, hovedrett eller dessert. Innhold og tilbehør kan tilpasses deretter. Les mer …
Desserten Blanc Manger dateres til middelalderen. Dessertens opprinnelse er usikker, men antageligvis kom den fra de arabiske landene til Europa i forbindelse med innføring av ris og mandler i tidlig middelalder. Man vet at flere liknende retter eksisterte i Europa på 1200-tallet, og det er fra det samme århundret at man har den eldste oppskriften som finnes i en dansk kokebok.
Blanc Manger kommer av det franske begrepet blanc mangier. Blanc betyr hvit og mangier betyr å spise. De grunnleggende ingrediensene var melk eller mandelmelk, sukker, kylling eller fisk, ofte kombinert med rosevann og rismel. Retten ble også ofte smakssatt med kanel eller safran. Etter hvert utviklet blanc manger seg til en søt pudding laget av egg, fløte og gelatin. Les mer …
